søndag 6. april 2014

Siste innspurt

Hei alle sammen! :)

Ja nå er det jammen meg ikke lenge til vi kommer hjem og gjør hjemlandet vårt utrygt igjen. 13 uker har gått, kun en igjen. Hvor i all verden har tiden blitt av? Det føles ikke lenge siden vi satt på Gardermoen og ventet på å boarde flyet vårt, og nå er det ikke lenge til vi skal vaske oss ut av leiligheten og reise hjem igjen. Hvordan blir det å komme hjem igjen? Selvfølgelig skal det bli godt å se familie og venner igjen, men samtidig gir vi jo slipp på en helt fantastisk tid vi har hatt her nede, og ikke minst folkene vi har møtt her. For noen vil den omstillingen bli lett, og for andre ikke like så lett. Jeg selv vet ikke helt hvordan jeg takler det, det finner jeg ut av når jeg kommer hjem. Men en ting er sikkert, jeg skal tilbake!

For to uker siden fikk vi nye tilskudd i gjengen vår. Da kom det tre ungdommer i fra Os i Hordaland nedover. De skal bare være her i tre uker, og reiser sammen med oss hjem igjen. Opplegget deres er litt annerledes enn våres, da de har språkkurs samtidig som de jobber. Forrige helg tok vi de med oss til Area Sur og kjørte gokart, og avsluttet med en bedre middag hos söta bror, nemlig Ikea. Tror aldri svenske kjøttboller i brun saus med tyttebærsyltetøy har smakt bedre enn da, nam!

Helt siden vi kom ned til Spania har vi snakket om å reise til Marokko, siden det er så nærme, men fortsatt er på en annen verdensdel. Månedene har gått, og Marokko har vi ikke sett noe til. Så for å erstatte Marokkoturen og få en skikkelig avslutning på oppholdet vårt her, gjorde vi like gjerne noe som sikkert fikk alle mødrene våre til å få et lite hjerteinfarkt og et unødvendig truseskifte, nemlig hoppe i fallskjerm. Og jeg har ikke ord. Så mye adrenalin, spenning og nervøsitet på en gang skal du lete lenge etter. Det å hoppe ut av et fly på 4600 meters høyde og falle i over 200 km/t mot bakken var en skikkelig surrealistisk følelse. Den må oppleves! Og etter fallskjermen er utløst svever man rundt i stillheten der oppe med en helt fantastisk utsikt. Om det er noen av de kommende Spanialærlingene som leser dette, sier jeg bare en ting: HOPP! Ikke tvil et sekund en gang, ikke med tanke på at man betaler under halv pris sammenlignet med Norge.

Det er søndag, solen skinner og det er under en uke til jeg skal hjem. Nå gjelder det bare å nyte siste rest av oppholdet. Resten av dagen tenker jeg går med på å trene, ta en god dusj for så å bare slappe av resten av kvelden. Jeg vet det har blitt litt lite blogging i de siste, men kan nesten med sikkerhet si at det kommer i hvert fall et innlegg til før jeg kommer hjem.

Over og ut.



 
Etter god norsk folkeskikk sendte vi selvfølgelig jentene ut først.




Besøk fra hjemlandet :)

Hei igjen!

Dette blogginnlegget skulle egentlig vært skrevet for tre uker siden, men bedre sent enn aldri. For det var for tre uker siden vi fikk besøk i fra Norge, da var det endelig veiledernes tur til å komme til varmere strøk. Og de kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Etter en del uker med labert vær, kom endelig våren for fullt her i Jerez de la Frontera. Vi hadde temperaturer man bare kan drømme om hjemme i Norge på en god sommerdag. Og sammen med varmen, kom blomstringen, og Jerez viser seg virkelig fra sin beste side med sine blomstrende appelsintrær rundt om i byen som gir i fra seg en helt fantastisk duft.

Veilederne kom nedover sent på en tirsdagskveld, så sent at vi kan si natt til onsdag. Jeg spurte jobben om jeg kunne få fri på onsdagen eller torsdagen for å tilbringe mest mulig tid sammen med veilederen min, og var så heldig å få fri begge dagene. Onsdagen var satt av til bedriftsbesøk, og det virket på meg som at de var fornøyde med plassen jeg (og Synne) var på, og bedriften var fornøyd med oss. Det er alltid godt å høre. Utover det var det ikke lagt noen spesielle planer, så vi tok like så godt turen til gågata, og senere en tur til Area Sur, kjøpesenteret. Like så godt å gjøre fra seg handlingen først som sist. Og heldigvis for meg kunne veilederen min ta med seg en del klær hjem for meg, sånn at jeg kunne kjøpe enda mer.

På torsdag var det eneste planlagte en felles middag på kvelden, så igjen her hadde vi ganske frie tøyler. Vi hadde fått høre så mye bra om et rideshow med de dansende kongelige hestene her i Jerez, at vi bestemte oss for å gå og se på det. Og det var et skue verdt! Så majestetiske og godt dresserte hester har jeg ikke sett før. Og det som er enda bedre er at hestene blir trent opp med belønning, og ikke med pisking. En del av showet var nemlig å se hvordan hestene blir trent opp. Det som toppet showet for min del var når hestene begynte å stå oppreist på bakbeina og deretter hoppe. Det var til og med en hest som gikk på bakbeina i minst 15-20 sekunder, det var helt utrolig! Om noen av dere skal til Jerez en gang i femtiden anbefaler jeg alle å se på det showet.

Litt senere på dagen gikk noen av oss på bodegabesøk hos Tio Pepe. For dere som ikke vet hva det er; Tio Pepe er verdens mest kjente og mest solgte sherry rundt om i verden, med sine godt over 100 utsalgsland. Omvisningen startet med en liten "togtur" rundt inne på eiendomnen, hvor vi fikk høre litt historie om bedriften og steder på eiendommen. Tio Pepe er en familiebedrift, men har blitt med i Gonzales Byass gruppen, som distribuerer vin og brandy i fra hele Spania. Videre fikk vi sett diverse lokaler hvor de lagde og lagret sherryen. Etter omvisningen var det tid for høydepunktet, nemlig smakingen. Vi fikk smake på fire forskjellige sherryer/brandyer, og ble vel alle enige om en felles favoritt.

På kvelden var det tid for felles middag, og vi spiste på en restaurant som heter La Carbona. Jeg hadde aldri verken sett eller hørt om den før, men det viste seg at det var en kjempe koselig restaurant med god mat og god drikke. Under middagen var det en uformell formell utdeling av et lite stykke Norge for oss lærlinger som hadde vært borte fra fedrelandet så lenge, og hva passet vel bedre enn ei plate Freia Melkesjokolade. Jeg for min del kan i hvert fall skrive under på at det var noen etterlengtete kalorier.

Alt i alt var det et veldig hyggelig besøk i fra Norge, og jeg gleder meg til å møte dere hjemme igjen! :)


Fra venstre: Nils og Karin (mine kontaktpersoner her i Spania), Solbjørg (veilederen min hjemme i Norge), Meg, Hege (min kontaktperson i Internasjonalt Servicekontor, IS) og Macarena (en av de som er ansvarlig for meg og Synne i bedriften).



Jeg skulle gjerne tatt bilder av hestene mens de gikk rundt på to bein, men det var egentlig forbudt og ta bilder og video her, så måtte bare snikfotografere litt når vakta snudde seg eller gikk bort.



 

søndag 9. mars 2014

Sevilla mi arma! :D

God dag alle mine lesere!

Nå er det bare fem uker til jeg setter beina på norsk jord igjen, og jo nærmere hjemreise jo mindre blogging har det blitt på meg. Men jeg kan si så mye som at jeg er i live, jeg trives veldig godt på jobben og jeg koser meg så mye jeg kan når jeg har fri. Nå har endelig været begynt å ligne på det vi tenker det vil være når man hører "Spania", med temperaturer opp mot 15 grader når man går på jobb om morgenen og rundt 20-25 grader når man kommer hjem igjen. Med andre ord, du kan trygt gå i fra stillongsen og ullsokkene hjemme.

I går tok jeg, Tina og John turen til Sevilla, som kan regnes for å være "hovedstaden" i Andalucia. Synne var dessverre ikke helt i form til å være med. For å komme dit kan vi enten ta tog eller buss, og turen tar mer eller mindre en time. Vi reiste først på dagen her i fra Jerez for å få mest mulig ut av dagen i Sevilla, og kom vel frem sånn rundt 12. Når vi kom frem var det en blå, skyfri himmel og 25 grader som ventet oss, men jeg kan love dere at temperaturen steg utover dagen. For første gang i løpet av hele oppholdet fikk jeg en skikkelig sydenfølelse.

Jeg hadde ikke vært i Sevilla i mer enn fem-ti minutter, og kun sett byen gjennom et bussvindu før jeg skjønte at dette var en by jeg kom til å like. Med sine mange vakre bygninger i fra en fjern fortid kombinert med modernitet er dette en perle du ikke vil gå glipp av om du er i Andalucia. Atmosfæren i byen var som andre steder i Spania, veldig avslappet, og folk gikk rundt i byen og bare nøt dagen, enten ved å gå i parken, ligge på en gressplen og sole seg eller ved å sitte på kafe. For dere som har sett filmen "Jungelboken" og hørt sangen "Ta livet som det faller seg", så er dette en perfekt måte å beskrive den spanske kulturen på.

Etter å ha brukt en times tid på Plaza de España og parken som omkranser den, rettet vi nesene våre mot sentrum og det som kan kalles gågata, om du ser bort i fra at vi går side om side med trikken. Allerede nå hadde temperaturen steget betraktelig, og vi gikk rundt som noen baconstriper som vrir seg i stekepanna. Men flaks for oss så er det ikke mangel på kafeer i Sevilla, og vi klarte og lokalisere en som fristet mer enn andre, nemlig Starbucks. Ikke at det var en stor prestasjon i seg selv, med tanke på at dem hadde fire Starbuck's på rekke og rad nedover samme gata.










 
Her har dere fått servert et utvalg særdeles vakre bilder. Om ikke bildene er vakre, så er i hvert fall fotografen det.
 
Nå synes jeg forfatteren av dette innlegget fortjener å spise noen av de nystekte bollene som er på kjøkkenbenken, så det betyr dessverre farvel for denne gang.
 
Vi bolles!



onsdag 19. februar 2014

Heia Norge!

Med to og en halv uke siden forrige innlegg fant jeg ut at det var på høy tid å få rabla ned noen ord. Vi er inne i vår fjerde arbeidsuke og jeg trives fortsatt. Hyggelige kollegaer og munter atmosfære. De to overståtte ukene har vært preget av mye sykdom i leiligheten. Jeg, Synne og Tina har vært/er syke. Jeg fikk først en forkjølelse/influensa etterfulgt av en halsbetennelse. Dette førte til tre fraværsdager fra jobben. Men jeg fikk legeerklæring og de på jobben hadde forståelse for at jeg var hjemme, så det gikk fint. I steden for å skrive en hel del om arbeidsplassen min tenkte jeg at jeg like så greit kunne legge ved en video som oppsummerer stedet ganske greit. Jeg jobber på en kokkeskole, så jeg er omgitt av elever store deler av dagen, men de er som regel på kjøkkenet, og de gangene de serverer har de sin "egen" restaurant. Med andre ord, i selve restauranten/kafeteriaen jeg jobber er det ingen elever. Jeg får lunsj hver dag, og den spiser jeg sammen med elevene.

 
 
Som dere kan se er det full sving her, både på kjøkkenet og i serveringen. De fleste som er filmet her er tidligere elever, så vi har ingen kontakt med dem. Man ser så vidt kafeteriaen jeg jobber i der, som består av en bar og to spisesaler. De henger for så vidt sammen, men den ene delen er i det vi kaller på norsk en vinterhage og har brosteinsgulv. Den blir bare brukt i helgene og når det er stort trykk i uken. Vi har også en utsalgsdisk hvor vi selger kaker bakt på bakeriet på skolen, og mat som elevene har lagd.
 
 
 
Jeg er glad jeg jobber sammen med Synne, sånn at jeg får snakket ordentlig med noen i løpet av dagen, og ikke bare knotete spansk/engelsk, så kalt spanglish. Når det er sagt må jeg si at spansken min har blitt bedre med tiden, men de snakker så innmari fort at det går helt rundt for en. De jeg jobber med har begynt å bli nysgjerrige på det norske språket, så nå går det mest i spansk, litt engelsk og jammen meg noe norsk også. Det er moro da. Spesielt morsomt er det å høre spanjoler prøve og si Ø, de får det bare ikke til. Haha.
 
Det var en kort oppdatering fra Spania, håper dere ikke har snødd inne hjemme i Norge. Hører rykter om at Norge har fått en del medaljer i Sochi; Keep up the good work! Heia Norge!
 
 

søndag 2. februar 2014

Første arbeidsuke overstått

Hola!

Uke fire er overstått, og det er mer eller mindre en måned siden vi kom. Kan ikke si det føles som vi har vært her så lenge. Tiden går vanvittig fort. Vi har jobba en uke allerede. Skal ærlig innrømme at hverdagen ble ganske annerledes når vi startet på jobb, fikk plutselig ikke så mye fritid om dagene gitt. Men det er jo dette som er grunnen til at vi er her, vi er her for å jobbe. Mitt førsteinntrykk av arbeidsstedet er at det virker som et seriøst sted, og menneskene som jobber der er veldig hyggelige og hjelpsomme. Engelsken deres er som spansken min, så kommunikasjonen blir litt kronglete, men det har gått bra hittil. De skal ha det, de prøver så godt de kan til å få meg til å forstå hva de mener, og det er kjempebra. De prøver å lære meg spansk, og jeg prøver å lære de engelsk. Det vanskeligste har nok vært å sette seg inn i menyen deres. Det er ikke nok med at det er en helt ny meny, den er på et annet språk også. Og som på de fleste andre spanske restauranter er det veldig mye tapas, så det er mange småretter på menyen. Veldig ulikt menyoppsett sammenlignet med norske menyer.

Det er søndag, solen skinner, og jeg skal slappe av resten av dagen og nyte siste rest av helgen. Dere sitter sikkert der hjemme og tror det at solen skinner her hver dag, men dere tar feil. Det har vært veldig mye dårlig vær her i det siste, mange gråe dager, noen med regn, noen med vind, andre med begge deler. For hver solskinnsdag følger det tre gråe dager, minst. Men jeg klager ikke, alternativet hadde vært 20 blå og snø opp til livet :)

Helt på tampen noen tilfeldige bilder:



Kom over denne bilen i går, og bare måtte ta bilde av den. Rompa er helt innklemt, men hva er det ikke litt teip kan fikse?? Det er forresten ikke uvanlig med bulkete biler her nede, for når folk skal lukeparkere rygger de til de treffer bilen bak, for så å ta ny fart. Morsomt å se på.


Teksta på bildet sier vel sitt. De gærne har det godt! :)

Utflukt #2

Hei og hopp!

Er over en uke siden vi var på utflukten, så er vel kanskje på tide å skrive om den, haha .. Som utflukt nummer to ble vi enige om å besøke en liten landsby kalt Benamahoma, som ligger en drøy times gåtur i fra byen El Bosque. Store deler av gåturen var langs en elv, på til tider smale, bratte og morsomme stier. Det var en kjempe koselig tur. Etter å ha gått i rundt en time og ti minutter kom vi frem til Benamahoma. Der spiste vi lunsj og koste oss i solen. Etter lunsjen tok vi en liten sightseeing rundt omkring. Store deler av landsbyen er bygget i bratt terreng, og gatene var smale og bratte. De hadde til og med en tyrefekterarena der, selv om den ikke var så veldig stor. Den ble for øvrig brukt som parkeringsplass når den ikke var i bruk.







 
 
 

 


onsdag 22. januar 2014

Så var det denne bloggen da ..

Hei igjen!
Nå er det en uke siden forrige innlegg, du verden så fort tiden går. Vi har snart vært her i tre uker, og har igjen kun en dag av språkkurset før vi i neste uke skal begynne å jobbe. Det er så mye av språket jeg ikke kan ennå, men det kommer vel. På fredag skal vi på utflukt til en landsby, hvor vi må gå halvannen til to timer for å komme til, det blir moro.


I går var jeg i Cádiz sammen med Ingrid, Roger og John. For å komme dit tar oss tog i fra Jerez, og turen tar omtrent 45-50 minutter. Cadiz by er nok litt større en Jerez, og vi fikk ikke sett hele byen. Vi gikk ut mot kysten og gikk langs kystmuren rundt byen. Det var en fin opplevelse. David, språklæreren vår, sa at Cadiz er identisk med en by på Cuba, og at de i en av James Bond filmene har gjort noe av filminnspillingen i Cadiz. Litt sånn morsomt å tenke på. Etter å ha gått litt rundt i byen gikk vi og spiste en velfortjent lunsj på Burger King før turen gikk tilbake til Jerez de la Frontera.






Vi har i løpet av tiden vi har vært her funnet på en grunn til å feire omtrent hver eneste ukedag, så i dag har vi feiret selveste lillelørdagen. Når et pinnsvin har det bra, da er det godt å være et pinnsvin. Jeg storkoser med nedi her, og jeg tror de andre gjør det også. Vi går i hvert fall bra sammen, og det har ikke vært noen problemer hittil.


En av tingene jeg ville gjøre mens jeg var nedi her, var å ta tatovering, og i dag gjorde jeg det. Føler meg helt crazy! Som forventet gjorde det nokså vondt, men så tok jeg jo tatoveringen på undersiden av armen med relativt tynn hud. Men nå er det gjort, nå er jeg merket for livet, og jeg ble fornøyd med resultatet :) Betalte under halv pris også i forhold til det jeg ville gjort i Norge, så relativt fornøyd. Om det er ønskelig kan jeg poste et bilde av tatoveringen ved en senere anledning, for nå for øyeblikket har jeg plastikk rundt og det er litt blod der.

Un abrazo!